Ein dag, når æ føle at tia e rætt, ein dag når æ føle at æ kan, da ska du få vessta, dæ kansje du sjønne, da kansje du ferstår, kansje.... men d e itj sekkert dæ heller...

Trudd æ va færdi m herre no, trudd itj æ følt sånn nå meir, trudd æ ha gjømt bort d følelsan her, putta dæm i ei skoff, å låst den, men verke som uansjett ka æ gjør, så kjæm d tebake, uansjett ka æ gjør så e d der, verke som uansjett så vil æ bestandi føl d sånn, bestandi, æ veit itj ka æ ska gjør:s

Sett å tænke, prøve egentli å finn ut ka æ ska gjør i hælga, men d einaste æ klare å tænk på e at æ skol ønsk du va her skol ønsk æ kon kyss dæ, hold dæ, å kun finn på ting lamme dæ... skol ønsk æ kon ta dæ m ut, setti ilamme dæ å snakk m dæ... har setti her så mang gång, tænkt på å vis dæ herre som æ skriv, dæ kansje du sjønne, kansje du ferstår litt meir... men herre e itj tia... men d bli... når tia e rætt...

Æ savne dæ så jenta mi, æ veit itj ka æ ska gjør fer nå no, d e akkurat som d sett nånn inni hjerte mett å skrape på innsia, præsse på fer å kom sæ ut, drar å slit i fer å finn ein vei, æ bynne å bli redd, ka sjer den dan? Den dan d kjæm ut, ka vil skje da? Æ vil itj opplevva d...

Æ håpe du sjønne d før d e ferseint, fer no orke æ seriøst itj nå meir snart, all minnan, all drømman, alt gjør så ont...

No e æ færdi på skoln, sett her å tænke, håpe på at drømmen æ hadd i natt ska gå i oppfyllels, den drømmen e den bæste æ har hatt på over 1 år, æ drømt at d va oss 2 igjænn, at æ va gutten din igjænn, æ ha d så bra, æ ha dæ, d e d som betyr nå, så læng æ har dæ så e alt bra... håpe ein dag d bli, håpe d bli oss igjænn... du betyr meir fer mæ enn d nånn veit... æ e så redd fer at du ska bli såra no... æ stole itj på han der...  vess du bli såra, dæ veit itj æ ka æ gjør... når æ drømme fer tia, så e d dæ æ drømme om, d handle bestandi om dæ på ein eller anna måti, e bestandi dæ æ sloss fer... d e du... du som e alt, ingenting anna betyr nå, ingenting anna... d e d som ingen nånn gång kan ferstå, d e d ingen sjønne....

Skolla ønska d va mæ, skol ønsk at æ kon fertæl dæ kossn æ føle, ka æ tænke, men dæ veit æ du vil bli lei dæ, æ veit snart itj ka æ ska gjør, d e så ont, æ har så løst t å slæpp, har så løst t å ha d bra igjænn, har så løst t å slapp av når æ søv, har så løst t å bli gla når æ tænke på dæ igjænn, like itj å føl at æ unngår dæ, æ vil ha dæ tebake... alt gjør ont fer tia, alt såre, alt som æ  hadd e bort, alt som gjor mæ gla, gjør no at æ bli lei mæ, at æ gjømme mæ, at æ bli meir å meir fresta t å slutt å eksister, føles som d letteste, føles som d bæste, å d bli lettare å lettar.... har så løst t å bærre skrik ut kor feil herre e, kor jævli d føles kor utruli på tryne idiotisk herre e... men æ kan itj... men d kjæm ein dag... å dæ smell d skikkeli...
Fikk d spørsmålet igjænn igår, "du vil itj finn nånn annan da?" Nei æ vil itj d... Koffer ska æ villa d? Når æ veit m mæ sjøl at æ bærre kjæm t å ødelægg d... når æ veit at d e dæ æ kjæm t å tænk på, når d e dæ å vil ha, vil hold rondt, vil kyss, vil del live me, all opplevelsan, all drømman, når d e dæ æ vil del alt m, ingen sjønne, ingen forstår... vil dæm nånn gång gjør d? Ingen vil nånn gång klar d, fer ingen forstår ka æ føle....