Skolla ønska d va mæ, skol ønsk at æ kon fertæl dæ kossn æ føle, ka æ tænke, men dæ veit æ du vil bli lei dæ, æ veit snart itj ka æ ska gjør, d e så ont, æ har så løst t å slæpp, har så løst t å ha d bra igjænn, har så løst t å slapp av når æ søv, har så løst t å bli gla når æ tænke på dæ igjænn, like itj å føl at æ unngår dæ, æ vil ha dæ tebake... alt gjør ont fer tia, alt såre, alt som æ  hadd e bort, alt som gjor mæ gla, gjør no at æ bli lei mæ, at æ gjømme mæ, at æ bli meir å meir fresta t å slutt å eksister, føles som d letteste, føles som d bæste, å d bli lettare å lettar.... har så løst t å bærre skrik ut kor feil herre e, kor jævli d føles kor utruli på tryne idiotisk herre e... men æ kan itj... men d kjæm ein dag... å dæ smell d skikkeli...
Fikk d spørsmålet igjænn igår, "du vil itj finn nånn annan da?" Nei æ vil itj d... Koffer ska æ villa d? Når æ veit m mæ sjøl at æ bærre kjæm t å ødelægg d... når æ veit at d e dæ æ kjæm t å tænk på, når d e dæ å vil ha, vil hold rondt, vil kyss, vil del live me, all opplevelsan, all drømman, når d e dæ æ vil del alt m, ingen sjønne, ingen forstår... vil dæm nånn gång gjør d? Ingen vil nånn gång klar d, fer ingen forstår ka æ føle....